San Sebastian og St.Jean de Luz

Det var overskyet da vi våknet, og vi bestemte at vi skulle gjøre noe kulturelt. Vi har ikke vært innom så mange kirker som vi pleier og vi har heller ikke vært på noe museum så i dag var dagen for dette.

I San Sebastian er det en stor ås og oppå den står det en kjempestatue av Jesus. Han skuer utover San Sebastian. Vi har sett at det er folk som går der, og siden været ikke var det aller beste så skulle vi gå opp til den statuen. Vi så jo at det var bratt men regnet med at veien gikk på kryss og tvers. Det gjorde den også. Vi så gamle mennesker med stokker som kom gående og regnet da med at dette egentlig ble "piece of cake". Men da visste vi ikke at den ruta vi gikk var full av trapper. Og de trappetrinnene der var ikke små og lave. Så man kan si at vi nesten klatret opp til denne statuen. Bjørn hadde fryktelig vondt i knærne og jeg pustet som en blåsebelg. Nei i noe toppform er vi ikke merket vi. Men vel oppe var det en fantastisk utsikt over San Sebastian på den ene siden og rett utover Atlanterhavet på den andre. Turen nedover gikk heldigvis greit. Nå var været blitt så bra ,nesten skyfritt ,så vi dro på stranda. Siden det var søndag var det masse mennesker der og det var trangt om plassen. Det ser ut som om noen har tatt med seg alt de eier for å være på stranda i en halvtime. Og jeg snakker om 5-6 store bagger, tepper, parasoller og stol til gamlemor + gamlemor (som egentlig ikke vil være der).

Så var det en annen der som så ut som om han var redd for vann. Først smurte han seg inn med solkrem og da snakker vi lag på lag. Så hadde han ørepropper i ørene og noen merkelige solbriller. Alt dette tok jo selvfølgelig litt tid å få på seg, men så skulle han bade... Da tok han på seg svømmebriller i tillegg og var borte i to sekunder. Ikke vet vi hvor han hadde vært men ikke i nærheten av vannet i hvertfall. Så var det samme operasjon på nytt. Solkrem, briller, ørepropper etc. Så det er mye som skjer ...

Om kvelden fant Bjørn ut at han skulle invitere sin kone på middag i Frankrike. så vi dro til en liten fiskelandsby som heter St, Jean de Luz og spiste blåskjell med pommes frites.

Det var en veldig koselig by med trange gater og en herlig strand og masse mennesker og biler selvfølgelig. Her var det enslags fest hvor barna kastet fargede papirbiter(konfetti) på folk. De kjøpte faktisk poser med dette bare for å kaste på andre. Unger som ikke hadde fått poser samlet opp de som lå på bakken. Ungene synes ihvertfall det var veldig gøy. Bjørn og jeg ble kastet på av en liten jente som sto trygt sammen med bestemoren og bestfaren sin og smilte som en sol. Hun var kjempe søt.

Vi dro tilbake til hotellet og syntes det hadde vært en begivenhetsrik dag.