18 juli. Biarriz og Hondarribia

Da vi våknet i dag regnet det, men vi tenkte at det blir nok bedre vær utover dagen , og bestemte oss for å dra til Biarritz. Det er en badeby i Frankrike som ligger ca 30 km fra Irun.

Mens vi kjørte åpnet himmelen seg og det høljet ned. Da lurte vi på om dette var en god ide?Men vi er jo på tur. Biarritz er en kjempekoselig by og etterhvert så holdt regnet opp og solen tittet frem. Så fra å være helt folketom ble den etterhvert full av liv. Vi ruslet litt rundt i byen og tok et turisttog som kjørte oss rundt slik at vi fikk sett det som var. De har to strender en er for surfere og en for de som vil ha det litt roligere. Etter å ha spist lunsj var været blitt så bra at vi kunne dra på stranda. Vi var selvfølgelig på surfestranda. Der var det lov å bade(ikke surfe) på en 50 meter lang strekning . Bølgene var kjempehøye så det gikk ikke an å svømme. Bjørn elsket dette. Han var som en unge- løp ut i vannet og ble borte i alle bølgene. Jeg måtte passe på selv om det var ti badevakter der. Det var ikke lett for han var jo mer under vann enn over og han var jo ikke akkurat alene om å ha mørkt hår og hvit badebukse. Men han kom opp av vannet blid og fornøyd og synes at dette var den beste stranda han hadde vært på noen gang. Når det er sagt så var det bare gutter og Bjørn som badet. De voksne sto pent på stranden og lot vannet skylle over bena.Så for oss med litt respekt for vannet var ikke dette noe sted for svømming.

Etter noen timer på stranda vendte vi nesen hjemover etter at Bjørn hadde helt ut halve stranda i bilen (trodde et øyeblikkk han hadde fått nyregrus hehehe).

Tilbake på hotellet hadde vi vår sedvanlige øl påfulgt med middagslur. Så var det bluesfestival i Hondarribia som sto for tur.

Her var det FOLK- MASSE FOLK! Men vi fikk satt oss og spist litt. Spanjolene står jo bare, de sitter ikke å spiser eller drikker.

Det var rigget opp en stor scene men der var det ikke begynt ennå, så vi ruslet dit vi hørte det ble spilt. Der var det et band som spilte og folk hoiet og klappet. De var litt "rælete" synes jeg.

Men så var det duket for den store scenen og da vi kom dit var det nesten ikke folk. Etterhvert kom de sigende. Vi sto og hørte på en stund men så fant vi ut at det ble nok blues så vi dro hjem, og alle var enige om at det hadde vært en strålende dag.